Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Barnevernloven regulerer også barnevernets oppfølging av unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til en voksentilværelse.
Barnevern i Norge forsøkes legalisert i domstolene ved hjelp av Lov om barneverntjenester (barnevernloven). Men Barnevernloven er underlagt Menneskerettsloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) som er innlemmet i Grunnloven. Det betyr at barnevernet, barnevernsnemnder, tingrett, lagmannsrett og Høyesterett skal følge rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
Menneskerettighetene gir barna rettigheter, man Barnevernloven gir i praksis ofte barnevernet rett til dine barn. Dommere skal gi barna menneskerettighetene, men de blir ofte fratatt sine rettigheter som menneske og hele familier krenkes på det groveste.
Menneskerettighetene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er innlemmet i Grunnloven, likevel utsteder domstolene i Norge dommer som i seg selv er lovstridige.
Offisielle tall viser at antall omsorgsovertakelser og adopsjoner etter Barnevernloven har gått kraftig ned de siste årene, og at foreldre nå får medhold i flere saker. Har menneskerettighetene endret seg? Nei. Dermed har domstolene implisitt innrømmet at det finnes utallige ulovlige omsorgsovertakelser.
EMD som håndhever EMK har domfelt Norge utallige ganger, så man kan trygt si at barnevernet i stor grad driver ulovlig og at domstolene i Norge utsteder ulovlige dommer på løpende bånd. Faktisk er det mange dommere i Norge som er domfelt for brudd på menneskerettighetene.
Ifølge Barnevernloven skal kommunen ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Det betyr at kommunen skal kontrollere om kommunen begår lovbrudd i etter Menneskerettsloven og Barnekonvensjonen.
Både Menneskerettsloven (EMK) og FNs Barnekonvensjon er innlemmet i Grunnloven. Ifølge Barnekonvensjonen er det ikke tillatt å fjerne barn fra foreldre mot barnets vilje, unntatt om barnet blir utsatt for lovbrudd etc.
Merk at det er samsvar mellom EMD og FN om at det er barnets ønske som er juridisk avgjørende. Det er I mange tilfeller barnet som i praksis kan avgjøre om saksbehandlere i barnevernet begår et lovbrudd, unntatt eksepsjonelle tilfeller. For å sitere EMD: “Given his age (12 years at the time of the Supreme Court’s decision), and taking into account the fact that there will be nothing to prevent him from taking the initiative to increase contact at any time in the future if he so desires”.
Om barnet uttrykker at det ønsker å gjenforenes med foreldrene skal det altså ikke være noen hindre for at det skjer. FNs Barnekonvensjon er enda klarere: “Barnet skal ikke skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, unntatt når det er til barnets beste”.
Barnevernet og domstolene i Norge holder likevel barn rutinemessig mot sin vilje fra foreldrene til de blir 18 år. Og ved et “sammentreff” er det også ved fylte 18 år barnevernet ikke tjener penger på å holde barnet mot sin vilje lengre, unntatt sjeldne tilfeller.
Ofte brukes argumentet “barnets beste” av barnevernet, barnevernsnemnder, sakkyndige og domstoler i Norge for å fjerne barnet og holde tilbake barnet mot sin vilje i åresvis. Bortsett fra eksepsjonelle tilfeller ved vold eller overgrep er det dette selvsagt en selvmotsigelse.
I Norge er juryordningen avskaffet, det betyr at folket ikke er representert eller ikke er adskilt fra dommerne, så du kan ikke regne med en rettferdig rettergang slik Grunnloven krever. Dessuten nektes publikum adgang til rettssaker om barnevern, det betyr at man fjerner vitner til eventuelle lovbrudd saksbehandlere, kommuneadvokater, fosterforeldre, sakkyndig psykologer og dommere begår mot barn og foreldre.
Videre nektes media adgang til rettssaker om barnevern slik at folket som skulle vært representert i juryen ikke engang får vite at de ikke har blitt representert og ikke får vite om lovbrudd begått av barnevernet. Følgelig er selve dommene i barnevernssaker hemmelige, slik at man som offer for en ulovlig dom kan trues med straff for å ha ytret at du har fått dine menneskerettigheter krenket ved en lovstridig dom.
Før saken berammes i tingretten behandles saken i barnevernsnemnda (tidligere fylkesnemnda). Dette er ikke en domstol og utsteder ikke dommer i barnevernssaker, barnevernsnemnda utsteder kun vedtak eller slutninger. Det er fordi selve ordningen med nemnden i seg selv er illegal. Hovedårsakene er at både barnevern og barnevernsnemnda er underlagt Bufdir, altså kan hele saksbehandlingen regnes som inhabil, samt at nemnden ikke regnes som en domstol.
Merk at dommere i tingrett og lagmannsrett ofte har bakgrunn fra slike illegale barnevernsnemnder. Etter barnevernet har fått medhold i barnevernsnemnda (det gjør de i nesten alle barnevernssaker) påklages saksbehandlingen vanligvis til tingretten.
I forkant av en rettslig behandling oppnevner domstolen vanligvis en sakkyndig psykolog. Disse er ofte inhabile og de sakkyndige opptrer vanligvis som talsperson på vegne av barnet, dermed kan barnet fratas partsrettigheter. Det betyr at barn blir gjort rettsløse av domstolene.
Videre er det vanlig i barnevernssaker at privat part, altså foreldrene, nektes fullt innsyn i saken av barnevernet. Dermed blir også foreldrene gjort rettsløse. Dette er underslag og rammes av Straffeloven. I slike tilfeller kan ofte ikke engang dommerne avsi dommen på lovlig grunnlag. Når barn og foreldre er gjort rettsløse og rettssaken gjennomføres ulovlig, betyr det at hele den rettslige behandlingen av barnevernssaken er lovløs.
Rettssaker i Norge skal dokumenters med lydopptak for å sikre borgernes rettssikkerhet. Med lydopptak er det lett å avsløre falske forklaringer og andre lovbrudd, men siden man som oftest ikke har rettssikkerhet i barnevernssaker i Norge gjøres ikke lydopptak. Enkelte kommuneadvokater eller dommere vil til og med protestere om man tar opp rettssaken (selv om det er lovlig), du kan selv tenke deg til årsaken og hvilket utfall dommen får. Mer også at det kan være hemmelig samarbeid mellom dommerne i saken og barnevernslederen.
BarnevernetI tingretten refererer ofte kommuneadvokater og til og med privat parts advokat til Barnevernloven, men den er underordnet Menneskerettsloven (EMK) som er innlemmet i Grunnloven. Følgelig er det EMD sin rettspraksis dommerne skal følge, men det gjøres sjelden. Det betyr at mange dommer er lovstridige og mange dommer fra tingretten ankes derfor videre til lagmannsretten.
Som i tingretten kan barn forvente å bli nektet partsrettigheter, og foreldre og dommere kan forvente at man nektes innsyn i saken. Du vil heller ikke finne en jury i lagmannsretten, publikum blir vanligvis nektet adgang, det samme med media – og du får selvsagt en hemmelig dom.
Få barnevernssaker behandles i lagmannsretten, noen behandles i lagmannsretten, men med lovløse tilstander kan man påregne en negativ dom der også, slikt at det er vanlig at foreldre i barnevernssaker anker saken videre til Høyesterett.
Men selv om man vinner saken i barnevernsnemnd, tingrett eller lagmannsrett har det ofte ingen praktisk betydning. Barnevernet kan nekte å følge en rettskraftig dom og man kan tvinges til gjentatte omkamper til barnevernet oppnår ønsket utfall.
Å nekte å følge rettskraftige dommer om tilbakeføring er unndragelse av omsorg og skal straffes med fengsel av de ansvarlige. Men om foreldre derimot unndrar omsorg ved å rømme fra “omsorgen” til barnevernet kan de arresteres og fengsles. Å behandle barnevernssaker med rettskraftige dommer er dessuten brudd på Domstolloven og Tvisteloven – og selvsagt straffbart. Brudd på Domstolloven rammer i tillegg både dommere og advokater direkte som kan miste bevilling til å praktisere.
Etter en mer eller mindre lovløs rettslig behandling av ditt barns og dine menneskerettigheter i barnevernsnemnd, tingrett og lagmannsrett, kan barnevernssaken ankes til Høyesterett.
De færreste barnevernssaker behandles der, de fleste avvises, eller forkastes og mange blir anket videre til EMD. Om saken realitetsbehandles kan du ikke forvente å vinne frem i Høyesterett heller, siden dommerne i Høyesterett sjelden følger EMD.
Faktisk så er flere norske dommere å betrakte som domfelte for brudd på menneskerettighetene, og utrolig nok har Høyesterett behandlet flere domfellelser mot seg selv – og frikjent seg selv! Inhabilitet på dette nivået i så alvorlige saker som grunnleggende menneskerettigheter forteller deg alt du trenger å vite om barnevernet og domstolene i Norge.